Jan Erik Willgohs har sin utdannelse fra akademiene i Oslo og Stockholm, samt en Master-degree fra Royal College of Art i London. Hans arbeider er innkjøpt av museer og samlinger nasjonalt og internasjonalt. Og i 2013 ble et av hans arbeider brukt i Nobels Fredspris-diplomet.

Willgohs sier om verkene sine: "Med kunsten ønsker jeg å reflektere over det livet jeg lever samt å uttrykke en generell grunnleggende livssøken, og å gi dette et allment uttrykk og talende form. Farge og komposisjon er viktigste virkemidler og bildenes bærende innholdselementer. Landskapsmotivene fra nærområdet på Fjøsanger er en scenografi for uttrykket. Vekster og åpne hav-himmel utfoldelser går igjen som motiv.

For meg er det en klar forutsetning for å lede et bilde mot resultat, at prosessen bygger på et innhold. Dette innholdet kan være en refleksjon over levd liv, som en dagbok, eller en pekepinn mot noe jeg søker meg mot; En udefinert lengten som først finner sin form når jeg kan gjenkjenne den på lerretet. I dette møter innlevelsen utlevelsen, Innholdet struktureres, med farge og komposisjon, hovedsaklig inn i to motivkretser; Vekstenes frodige liv og i himmelens frie bevegelser.

Farge og komposisjon er viktige virkemidler i mine arbeider. Selv om det figurative element synes tydelig, er ikke dette bildenes egentlige bærende elementer. Det betyr at landskapene, selv om de er hentet rundt i mitt nærområde på Fjøsanger, bare er en setting, en scenografi eller metafor for bildenes virkelige innhold. Innholdet uttrykkes gjennom en åpen utvikling av billedstrukturen.

Teknikken er jordnær og enkel. Jeg blander selv pigment og bindemiddel for å kontrollere malingen. Jeg grunner og spenner opp lerrettene selv. Dette gir meg nærhet og forståelse av prosess og virkemidler.

Innholdet i mange av arbeidene er relatert til levd liv, som en slags dagbok, men enkelte bilder reflekterer også en lengsel mot et udefinert, men ønsket mål for egen videre eksistens. Det behøves en sterk tilstedeværelse i starten, i oppbyggingen av bildet, og en god historie eller et godt motiv som springbrett. Trær kan tilføyes eller fjernes, fjell heves eller senkes, horisonten endres og vertikaler forsterkes eller svekkes. Det foregår en kontinuerlig transformasjon i figurasjonen der hensyn til mulig steds-gjenkjenning er total uinteressant. Det som styrer denne utvelgelsen, er følelsen av å nærme seg eller fjerne seg fra innholdet som bildet skal uttrykke"