På sporet av Dogu Bankov

Denne utstillingen viser collage. I sin første separatutstilling på mange år bruker Ohldieck elementer fra gatekunst, grafikk, foto, reklame og populærkultur i sine nye arbeider, men også med sterke litterære referanser fra verdenslitteraturen.

Gøran Ohldieck (f. 1952) er i hovedsak kjent som grafiker. Som billedkunstner har Ohldieck alltid hatt en litterær åre, ofte uttrykt gjennom surrealistiske verkstitler på abstrakte linotrykk. I denne utstillingen tar imidlertid Ohldieck fatt i collaget som inspirasjon og fenomen. Den bulgarske kunstneren Dogu Bankov oppsto som kunstnerisk og litterært alibi for Ohldiecks fortellergen. Ut fra et lite maleri, funnet i en kurv utenfor en bruktbutikk i Sofia, vokste det fram en fantastisk fortelling om europeisk sosial, politisk og kulturell historie i verk denne kunstneren etter sigende hadde skapt, og verkenes egne liv i samlinger og museer over hele kontinentet.

Ohldieck fascineres av collage og collagers mulighet til å fortelle om livet. I hverdagslige objekter satt sammen til visuelle fortellinger – noveller om man vil. «Et collage, sier Ohldieck, er en samling av mer eller mindre ferdiglagede elementer, som utgjør støtteelementer i f.eks. et maleri eller en tegning. Slik var det hos de første kunstnerne som benyttet collageteknikken i Frankrike og Russland omkring 1910. Viktig for collagets historie er også Dada-bevegelsen, som vokste fram i Zurich fra ca. 1916. Sveits var jo nøytralt i verdenskrigen og ga tilflukt til kunstnere fra mange europeiske land. For mange av disse, som så at verdiene de hadde trodd på, og kjempet for, ble knust og ødelagt, ble Dada et skrik og en protest. Dada var kaos og anti-kunst. I Berlin ble Dada derimot sterkt politisk. Collage ble et symbol på nettopp dette. I Hannover, og senere i Norge og i England, jobbet bl.a. Kurt Schwitters med tette, rene abstrakte collager, mens i New York hos Marcel Duchamp og Man Ray ble Dada til tredimensjonale bilder og skulpturer, assemblager.

Verkene i denne utstillingen er fortellende bilder, til tekster fra mange steder og tider, som har vært inspirasjon for tilblivelsen. Likevel er dette ikke illustrasjoner. En vanlig oppfatning i dag er at en illustratør skal være en kopist av teksten. I et kunstnerleksikon nevnes nesten ingen illustratører, selv om de er mange. I denne utstillingen finnes elementer fra tekster, men gjerne forvridd og benyttet på en «gal» måte. Bildene blir en blanding av tegneserie og snorloftsscenografi til feil forestilling. I en ren collageteknikk av funnede elementer kan det bli som å få tak i hundre foto av samme person for å illustrere en roman. Bilder som er skapt til en tekst må likevel kunne stå på egne ben. Det å styre leseren/betrakteren i en bestemt retning, tjener ikke teksten og slett ikke kunstneren. Låste oppfatninger er begrensninger. Et vakkert landskap kan beskues selv om man står med ryggen vendt mot en høyblokk som slett ikke er vakker. Forfatteren Jorge Luis Borges sa, etter han hadde mistet synet, at man ikke ser svart selv om man er blind. Mulighetene er uendelige».

I denne utstillingen på Galleri Langegården får vi eksempler fra to av Ohldiecks serier; Inspiration fra 2025, som har i seg elementer fra populærkultur, gatekunst og en kommersiell reklameverden, samt serien Querelle fra 2024. Sistnevnte serie tar utgangspunkt i Jean Genets noe mørke roman Querelle de Brest, som senere ble filmatisert av Rainer Werner Fassbinder med Brad Davis og John Hurt som sentrale skuespillere.

Kunsten og fortellingen ligger aldri langt fra hverandre.

Gøran Ohldieck bor nå i Litauen og «finner» fremdeles verk av den glemte kunstneren Dogu Bankov og arrangerer kontinuerlig store manifestasjoner av Dogu Bankovs arbeid. M.K. Čiurlionis Museum of Art ved Kaunas Picture Gallery er blant annet stor tilhenger og samler av hans arbeid.