Tang Yi, «White Night»

Tang Yi jobber med surrealistisk svart/hvitt foto, på vakkert papir. Hun sier:

Tittelen «Hvite Netter» henspiller på bildet av samme navn av Edvard Munch. «Uansett hva jeg fotograferer – de spredte fragmentene, de sammensatte kroppene, følelsene forankret i minnet, og blikket fra avgrunnen, fra selvet, er alle refleksjoner av min sjel; disse bildene er hud, men også sjelens kjøtt, sier Tang Yi. Verkene er min bekjennelse til ensomheten, en indre livstilstand som stadig åpnes i egenrådig besluttsomhet.

Kroppen ubevegelig, men sjelen vandrer alltid alene, og går videre». «I det begrensede livsrom vokser tankene uavbrutt, mens kroppen bare er tid, tid som flyter uopphørlig – du er ikke mer enn hvert ensomme øyeblikk». (Borges)

Det er vanskelig for meg å tydelig formulere med ord hva verkene uttrykker; det som ikke kan sies fullt ut. Verkene får tale for seg selv.